Hva kan være kjekt å kunne når man ferdes der ute i naturen?
Her finner du informasjon om følgende:
- Allemannsretten
- Allemannspliktene
- Bålreglene
- Tips til klær i ulikt vær
- Vannvett
- Isvett
- Verneområder & Typer vern
Allemannsretten – Rett til fri ferdsel i norsk natur
Allemannsretten gir oss alle rett til å ferdes fritt og oppholde oss i norsk natur -I skogen, på fjellet, ved sjøen, elver og innsjøer.
Utmark - Innmark
Allemannsretten gir oss rett til hensynsfull ferdsel, opphold og høsting i utmark uavhengig av hvem som er grunneier.
Utmark er udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell.
Allemannsretten gjelder ikke på innmark, hage, gårdsplasser, hus- og hyttetomter eller industriareal.
Innmark er all dyrket jord, altså åker, eng og kulturbeite i aktiv bruk. Du kan likevel ferdes på frossen eller snødekt innmark.
Allemannsretten er en viktig del av vår kulturarv og er lovfestet i friluftsloven Allemannsretten – rett til fri ferdsel og opphold - Lovdata.
Du har rett til å:
- Gå, sykle, ri og gå på ski i naturen hele året
- Raste og telte, opptil to netter på samme sted (minst 150 meter fra hus og hytter)
- Telting og overnatting: I utmark kan du telte inntil to døgn på samme sted uten grunneiers tillatelse, forutsatt at du holder minst 150 meter avstand fra nærmeste bebodde hus eller hytte. For lengre opphold må du innhente tillatelse fra grunneier.
- Plukke bær, sopp og blomster til eget bruk
- Bade, padle og ro i innsjøer, elver og sjø
Du har også ansvar for å:
- Ta med deg alt søppel hjem
- Beskytte planter og dyr, og la naturen være som du fant den
- Holde hunden i bånd, særlig fra 1. april til 20. august
- Unngå å gå over dyrket mark og private hager
Vær forsiktig med ild:
Bålforbud i skog og utmark fra 15. april til 15. september.
Aldri lag bål eller bruk engangsgrill direkte på svaberg – fjellet kan sprekke.
Ved tørke kan alt åpen ild være forbudt – sjekk lokale regler.
Husk også:
Lukk grinder etter deg.
Tenk på din egen og andres sikkerhet.
Les mer:
Allemannsretten - Friluftsrådenes Landsforbund
For mer detaljert informasjon om allemannsretten, kan du også besøke Miljødirektoratets nettsider
Allemannsretten - miljodirektoratet.no
Friluftsloven og allemannsretten - miljodirektoratet.no
Allemannsretten_bokmål_2023_Miljødirektoratet.pdf
Allemannspliktene – Et felles ansvar
Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter; et sett med rettigheter for alle som bruker og oppholder seg i norsk natur.
Med allemannsretten følger også allemannspliktene, som er enkle huskeregler for hensynsfull oppførsel i naturen.
Retten til fri ferdsel i norsk natur er en del av grunnlaget for å kunne drive med friluftsliv. Som bruker av allemannsretten har du plikt til å vurdere om din bruk er til skade for andre interesser eller kan skade naturen. Uten å utvise en slik varsomhet har du ingen ferdselsrett.
Vi må alle opptre hensynsfullt og varsomt for å bevare naturen og sikre at alle kan nyte godt av den i fremtiden.
Allemannspliktene
1. Kjenn allemannsretten: Allemannsretten gir oss rett til hensynsfull ferdsel, opphold og høsting i utmark uavhengig av hvem som er grunneier. Allemannsretten gjelder ikke på innmark, hage, gårdsplasser, hus- og hyttetomter eller industriareal.
2. Vis hensyn til natur- og kulturverdier: Naturopplevelser skal fremmes på naturens egne premisser. Du må selv vurdere hvordan naturen og naturopplevelsene best tas vare på.
Unngå skade på gjenstander eller områder med kulturhistorisk verdi. Kulturminner og kulturmiljøer er viktig for opplevelsen av landskapet og den historiske forståelsen av stedene du besøker.
3. Vis hensyn til andre friluftslivsfolk
4. Vis hensyn til beboer og grunneier sine interesser. På hytter og boliger nær utmark har folk rett til en privat sone.
5. Rydd opp etter deg. Alt du tar med deg ut, skal du også ta med deg hjem. Forlat området i en stand som er hyggelig for andre å komme til.
Sporløs ferdsel handler om at naturen skal være like fin når vi forlater den som da vi kom. Når vi er sporløse, tar vi hensyn både til naturen, dyrene og hverandre.
Les mer:
Slik tar du hensyn i naturen - Norsk Friluftsliv
Bålreglene
I Norge har vi et generelt bålforbud fra 15. april til 15. september, på grunn av skogbrannfare.
Se bålreglene her: baalreglene.pdf
Selv om det er generelt bålforbud har du lov til å tenne bål der det er opplagt at det ikke kan starte en brann, for eksempel på en godkjent bålplass eller om det ligger snø på bakken.
Kommunene kan vedta lokale forskrifter, eller regler som gir avvik fra det generelle bålforbudet -Ta alltid en sjekk på kommunesiden, og se hva som gjelder for ditt turmål akuratt nå.
Også utenfor bålforbudet må man opptre varsomt når man tenner ild -Du har ansvaret! Les mer om bålreglene
Vannvett
Ta RS' digitale livredningskurs "Sommerøya" gratis her: Sommerøya - digitalt livredningskurs
Kurset gir deg grunnleggende kunnskap som både gir økt vannglede og kan redde liv.
Isvett
Før du går ut på isen er det viktig å ta noen forholdsregler. Isen er per definisjon aldri trygg. Men du kan bli trygg på isen.
Godt isvett er derfor det viktigste du tar med deg ut på isen.
KUNNSKAP - REDSKAP - SELSKAP
Kunnskap: Vit hva du skal gjøre
Skaff kunnskap om isen du skal ut på. Snakk med andre som er på isen allerede, eller noen som nylig har vært der. Husk å ta utgangspunkt i at isen aldri er trygg, og alltid må undersøkes av de som skal ferdes der, gjennom hele sesongen.
Du kan sjekke kommunes nettsider eller iskart for anbefalinger, men ikke stol blindt på dette.
Istykkelse
Sjekk isens tykkelse før du begir deg utpå. Kontroller selv eller spør noen som nylig har kontrollert.
Istykkelse 10 cm ved kuldegrader; 15 cm ved mildvær. Husk at tykkelse og kvalitet varierer.
Unngå områder hvor vann kan være i bevegelse under isen og smelter isen fra undersiden slik at den blir tynnere -Elv, bekk, trange sund.
På dypt vann er isen ofte tynnere -Her fryser isen senere.
Når det nettopp har snødd kan det også være vanskelig å bedømme isen.
Redskap: Ta med deg følgende på isen
- Ispigger (lett tilgjengelig rundt halsen)
- Kasteline (evt. tau)
- Mobil i vanntett pose
- Flytevest (ekstra sikkerhet)
- Isskrue, isstav, øks eller isbor (for å kontrollere istykkelse)
- Klær i vanntett bag
Husk at ull varmer også i våt tilstand, og isolerer godt. Med ull innerst (helst to lag), vil du nedkjøles litt langsommere om du faller gjennom isen. Skift så fort som mulig etter fall i vannet.
Les mer om vinterbekledning her
Selskap: Gå ikke på isen alene
Som en generell regel bør man ikke ferdes på isen alene.
Si alltid ifra når og hvor du skal, uansett lengde på turen, og ha alltid en plan på hvordan du kan nå andre, dersom ulykken er ute.
Ta forhåndsregler når dere er flere sammen på isen, og vær klar for å hjelpe hverandre. Det er lurt å holde avstand til hverandre, slik at ikke flere faller gjennom isen samtidig. Ved uhell er det viktig å bevare roen og tenke før man handler.
SELVREDNING
Dersom du er alene på isen, er det veldig viktig at du vet hvordan du kan redde deg selv. Det anbefales ikke å ferdes alene på isen. Husk å ha mobil eller annet kommunikasjonsmiddel i vanntett pose, slik at du fort kan tilkalle hjelp.
- Få kontroll over pusten
- Finn retningen du kom fra
- Bryt deg frem til tykk is med albuene, og bruk ispiggene til å dra deg opp
- Legg deg flatt i vannet, og ta svømmetak med bein. Evt. ta kneet opp på isen, og ål deg innover før du reiser deg opp
- Dersom du ikke har ispigger, prøv å finne ujevnheter i isen som du kan ta tak i, legg deg vannrett og «svøm» deg opp på land
- Redd andre opp fra isen
KAMERATREDNING
- Ring 113
- Rop ut – Få kontakt med den som ligger i vannet
- Rekk ut – Finn en gjenstand du kan bruke som forlenget arm
- Kast ut – Bruk et tau, kasteline eller livbøye som du kaster ut
- Hvis du må ut på isen: Legg deg flat og ål deg ut, rekk ut med en forlenget arm
Egensikkerhet først! Ved redning av andre er det viktigste at du ikke setter deg selv i fare. Hold deg på trygg is og avstand, og finn noe du kan strekke ut. Dette kan være kasteline, tau, pinne, åre eller livbøye. Hvis du er nødt til å bevege deg nærmere, er det lurt å legge seg flat, slik at man fordeler vekten på en større flate. Så fort vedkommende er oppe av vannet, få på tørre klær, få på en lue og hindre videre nedkjøling.
Les mer om redning av deg selv og andre her
Ta RS' digitale livredningskurs "Vinterøya" gratis her: Vinterøya - digitalt livredningskurs
Kurset gir deg grunnleggende kunnskap som både gjør deg tryggere rundt vann og på isen vinterstid, og kan redde liv.
Verneområder
Norge har over 3400 verneområder som skal sikre variasjon i naturen og bidra til å beskytte sårbare landskap, naturtyper og arter.
En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster.
Når et naturområde er vernet, er området beskyttet mot framtidige inngrep.
Vern er et viktig virkemiddel for å sikre verdifull natur for framtidige generasjoner.
Derfor verner vi natur
Naturmangfoldet påvirkes av mange faktorer. Den største trusselen er arealendringer (som nedbygging av natur), fordi det ødelegger, deler opp eller reduserer kvaliteten på leveområdene til planter og dyr.
Å verne naturområder bidrar til å bevare arter, naturtyper og et velfungerende økosystem.
Et intakt økosystem renser vann og luft, og beskytter mot flom og erosjon.
Verneområder har også stor betydning for naturopplevelser, rekreasjon og helse.
Hva er lov i et verneområde?
Allemannsretten gjelder også i verneområdene, men i noen verneområder er det spesielle regler for ferdsel og andre aktiviteter.
Områdets verneforskrift i lovdata lister opp hvilke aktiviteter du eventuelt ikke kan drive med.
I tillegg er det vanligvis satt opp informasjon i terrenget, der folk ofte ferdes. Dette kan være informasjonstavler eller verneskilt som opplyser om spesielle ferdselsregler.
Verneområder i Norge
17,8 % av Norges fastlandsareal er nå vernet -Et areal dominert av høyfjellsområder.
Flere viktige naturtyper er enda ikke tilstrekkelig fanget opp; fortsatt er lite skog og hav- og kystområder vernet.
Av sjøarealet er 4,6 prosent vernet. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på fjord- og kystområder som knapt finnes andre steder i verden.
Ulike typer vern
Verneområdene i Norge opprettes og forvaltes etter naturmangfoldloven, Svalbardmiljøloven og lov om Jan Mayen.
Et verneområde kan opprettes som nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat, marint verneområde eller annet vern (biotopvernområde, verneområder for biotoper og geotoper).
Nasjonalpark
Nasjonalparker er store naturområder med særegne eller representative økosystemer. De kan også være landskap uten tyngre naturinngrep.
De store verneområdene sikrer at samspillet i naturen ikke blir forstyrret, og de er en viktig del av arbeidet med å hindre at planter og dyr blir utryddet.
Landskapsvernområder
Landskapsvernområder er natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi.
Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart.
Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk.
Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder. I noen landskapsvernområder er også bestemte deler av dyre- eller plantelivet vernet.
Naturreservater
Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven.
Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype eller har en særlig betydning for biologisk mangfold.
Biologisk mangfold omfatter variasjonen av gener, arter og økosystemer som utgjør livet på jorden, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi.
Marine verneområder
Marine verneområder opprettes for å beskytte marine verneverdier, eller slike verdier som er økologiske betingelser for arter som lever på land. Kriteriene for å opprette marine verneområder er felles med kriteriene for naturreservater.
I tillegg kan marine verneområder opprettes for å bevare særegne eller representative økosystemer uten tyngre naturinngrep. De kan også opprettes for å bevare økologiske funksjonsområder for en eller flere arter. Verneformålet kan gjelde enten sjøbunnen, vannsøylen eller overflaten, eller en kombinasjon av disse.
Annet vern
Mange verneområder er opprettet for å beskytte leveområdet til bestemte dyrearter eller planter. Da regnes arealet ofte for å være et økologisk funksjonsområde for en eller flere arter.
Noen eksempler på slike funksjonsområder er gyteområder, oppvekstområder, vandrings- og trekkruter, beiteområder, hiområder, myte- eller hårfellingsområde, spill- eller paringsområder og yngleområder. Slike verneområder kalles biotopvernområder.
Les mer på Norges verneområder - miljodirektoratet.no
